og så har me juksa littegranne
Jeg kommer fra en fredagssammenkomst hvor verten spydde i oppvaskkummen, vi sutret over manglende gullrekke på NRK og hvor vi lå som late drog på sofaen hele kvelden, men likevel tør jeg påstå at det var en fantastisk kveld. Jeg var sur, gretten og bitter hele ettermiddagen i forveien, men spratt rett til værs straks jeg fikk kommet meg i hus og smakt på brownies-røren. (Sigurd har sikkert etpar interessante observasjoner å komme med i forhold til PMS og humørsvingninger, forresten.)
Jeg gjorde en eksepsjonelt skrekkelig jobb med pakkebrowniesen, og etter å ha glemt 1/4 av ingrediensene og stirret litt skeptisk på bakverket, utjevnet jeg med for mye vann. Da måtte den stekes i rundt fem kvarter for å ikke være sjokoladesuppe. Det ville selvfølgelig vært umulig å steke noe overhodet om ikke Bjørnar hadde påpekt at jeg ikke hadde skrudd på ovnen, men kun en lampe inni ovnen.
Kun en lampe? Hvorfor i alle dager har en stekeovnknott en funksjon bare for å skru på en lampe? Vi var gjennom mange alternativer i løpet av kvelden:
Var det for å kunne se deigen når man lot den heve inni ovnen?
Var det for å kunne la barn leke kokker uten at de lekte med skummel varme?
Var det for å kunne ha litt lys på kjøkkenet, uten å sette på taklyset?
Var det fordi stekeovner kommer med seks funksjoner på knappen, og siden den ikke hadde varmluftsfunksjon, måtte den erstattes av noe annet og billigere?
Var den for ekstrem langsom oppvarming?
Var den for å kunne bruke ovnen som marsvinbur?
Den mest fornuftige grunnen vi kunne tenke oss, var at det gav oss noe å snakke om. Slikt skal ikke kimses av, og i tillegg lo jeg så jeg prustet etter en diskusjon om hvordan jeg i fremtiden aldri skal steke mat, bare belyse den, for deretter å overbevise mine stakkars avkom om at det er slik man steker ting. De kommer til å få seg en liten knekk første gang de er i et bursdagsselskap og ser en kake som ikke er basert på sørpe med melis på. Men mine barn kommer til å måtte være ganske hardhudete uansett, så jeg tror ikke det er det som sender dem til psykologen. Pølsene steker jeg med lommelykt, og prinsippet blir at vi bare legger spaghettien i en kjele med vann til den er gjennomvåt. Med slik revolusjonerende energisparing kan jeg drite i klimakvoter og heller kjøpe meg en lysekrone jeg kan bruke til juleribben.
