pinlige kjendisforelskelser

torsdag, september 13, 2007 08:20.

Som alle andre ungpiker har jeg selvfølgelig hatt min del av uheldige kjendisforelskelser opp gjennom kvalfulle tenåringsår. De fleste vet at jeg har besvimt på a1-konsert (og de som ikke vet det, fortjener å få vite det nå), og de fleste uoppnåelige mannfolk var drømmehelter i femtenårige Kristins liv. Jepp, fortsatt er statistikken slik at jeg har kysset flere plakater enn jeg har kysset gutter. Ja, dette er sånne ting jeg forteller hele verden. Ill.foto: Ole viser sine sanne Nick Carter-følelser Heldigvis blir man eldre, får nye referanserammer og innser at verden kanskje ikke er ordnet slik at det er automatikk mellom hvem man har plakat av på veggen og hvem man får utveksle kroppsvæsker med (og godt er det, i grunnen!) Likevel ville det vært rart om jeg virkelig hadde klart å kvitte meg med slike karaktertrekk, og du skulle ikke ha veldig god hørsel for å høre meg juble over Heath Ledgers brudd med kjæresten eller sukkene jeg avogtil ytrer når det gjelder Carl Philip av Sverige. Men slike premiehingster som nevnt er jo tross alt relativt vanlige å like, og ikke minst i en aldersklasse som kan forsvares når man har passert tyveårsgrensen med god margin. Dét kravet gjelder derimot følgende liste. Her presenteres herved mine fem mest pinlige kjendisforelskelser. Sigvart Dagsland Ja, for tross alt skal du ikke ha veldig mange tær innenfor kirkedøren før du innser at det rett og slett ikke finnes bedre cd i verden enn Sigvarts salme-cd. En besvimelsesverdig skarre-r og et ellers relativt plettfritt ytre gjør at jeg kan sitte og sørfe dagsland.no i jakt på nye bilder eller informasjon jeg tidligere har oversett. Uheldigvis er min utkårede førtitre år, og ikke minst noe så ufyselig som lykkelig gift med en søt og pen eks-Grand Prix-deltager med pent hår og flott sangstemme han kan synge duett med. Jeg er så sjanseløs. Nure Bergum Man skal kanskje ikke utdype sin kjærlighet til en fiktiv 11-åring spesielt mye før det blir veldig, veldig, veldig ekkelt. Holder det å si at han er et prakteksempel på myk mann og en klok og vis herremann som kler smoking og kan spille trommer? Det må kanskje innrømmes at de siste faktaene stammer fra mailvekslingen jeg hadde med Jul i Svingen-skuespilleren for noen måneder siden. Kremt. Jonas Gahr Støre Denne er kanskje ikke spesielt vanskelig å forstå eller særlig uvanlig. Tross alt er mannen høy, mørk, barsk og ikke minst relativt mektig. Klassiske kjennetegn på hva man enkelt kan falle for en sen høstkveld når man for første gang ser Regjeringen komme ut på Slottsplassen, mens man selv har i bakhodet at denne barskingen har jeg personlig hjulpet frem med min forhåndsstemme. Det er litt flaut å innrømme at han nesten kunne stått hvor hvilke politiske syn han bare ville, og jeg ville stemt på ham i pur forelskelsesrus. Ikke spesielt gunstig i et ganske velordnet demokrati. Jonathan Løvehjerte Kanskje er det ikke så vanskelig å bergta hjertet mitt når jeg sitter oppløst i tårer og innser at han atter en gang kommer til å bli truffet av noen av Katjas flammer. Og kanskje er det noe med den sinnsyke syttitallssveisen og kaftanen hans som gjør meg mo i knærne? Eller skal man satse på at det kan tilskrives storebror-genet i ham som er så fremskredende at jeg baserte hele særemnet mitt på folk som ham? Kåre Willoch Jeg elsker Kåre Willoch. Han er eldre enn morfaren min, men likevel er det han som gjør at jeg forstår alle disse blondinene som gifter seg med eldre menn. Jeg kunne kastet meg for føttene hans hvilken dag det skal være, vi kunne levd inne i en liten hytte i skogen i ordentlig femtitallsstil og spist muffins hver dag og diskutert denne sosialistiske bermen som svømmer inn over landet. Jeg kunne alltid gått i kjoler og han kunne kommet hjem fra kontoret eller hvor det er han jobber og hatt med roser til meg fordi det var torsdag. Ja, dette er mannen som kunne gjort Høire-kvinne av meg, dette er mannen jeg måler alle andre herremenn opp mot, dette er mannen som skal tale i Studentersamfunnet neste mandag, er du med?