tenketanken
Jeg tenker på mye. Hjernen min er full av strøtanker akkurat nå, og jeg skulle notere dem alle ned, slik at dere fikk en oversikt over hva som beveget seg i hjernebarken min just nu, men i det jeg skulle knotte løs forsvant plutselig alt og jeg ble sittende og titte trist bort på Marcus, som er død. Skikkelig død også, det oppdaget vi rett før middag idag. Øynene hans er allerede spist opp. For ordens skyld bør jeg kanskje understreke at døde Marcus ikke må forveksles med levende Marcus, som fortsatt svømmer rundt i akvariet, eller levende Marcus som laget fårikål i dag, eller levende Marcus som spiste fårikål i dag. Oh the irony, at vi kaller to fisker for Marcus når begge mine samboere har kjærester ved navn Marcus. Egentlig hadde det vært oh the irony hvis jeg også fikk meg kjæreste ved navn Marcus, så det er bare å ringe om du spotter en Marcus over 20 og 1.80 (lite sannsynlig. Og apropos navnestatistikk – har du sett de festlige fornavnene fra 1801?)
Hvor var jeg? Velvel, når jeg begynner å glemme slike ting er det kanskje på tide å la bildet tale for seg og dele med dere skiltet jeg elsker, som jeg passerer hver dag på vei gjennom Fysikkbygningen. Jada, jeg ler like mye inni meg hver eneste morgen.
