kampen blåses av

– Ja, for det må jo kunne sies å være et spennende løp vi er vitne til i dag, Cleanth.
– Ja, det stemmer, Gayatri, det er liten tvil om at det vil utvikle seg ganske sterke scener etter hvert som vi kommer i gang i dag.
– Når du sier det, burde ikke egentlig deltakeren for lenge siden vært på banen?
– Jo, strengt talt har vi vært klare og ventet på action helt siden ringeklokken hennes gikk av 08.01 i dag tidlig, men som vi alle vet er klokken nå allerede 09.35, og vi venter fortsatt i pinefull spenning.
– Har noe skjedd med vår deltaker denne tiden i det hele tatt? Hva skjer egentlig der inne på soverommet akkurat nå?
– Altså, våre gode kilder rapporterer om internettilgang i sengen og heftig slumring og benektelse av virkeligheten utenfor. Jeg tror vi snakker et godt, gammeldags skulkesyndrom som kommer til syne her. Og historien taler jo ikke til hennes fordel, Gayatri?
– Nei, Cleanth, vi fikk jo med oss hennes heller miserable oppvåkning klokken 10.15 i går, da hun fikk en tekstmelding om at seminarinnlegget hun skulle holde skulle vært holdt NÅ. Til gjengjeld hadde hun en god spurt på oppløpssiden, så det løste seg jo. Jeg har fortsatt tro på henne.
– Så, hvordan er løpsforholdene i dag?
– Vel, vi vet alle at på en god dag tar det minimum 25 minutter fra man låser seg ut av leiligheten til man sitter i forelesningssalen. Dette er nøyaktige tall basert på månedslang empirisk forskning på alle baneforhold. Våre eksperter har jobbet nitid med disse kalkuleringene.
– Og baneforholdene er jo ikke altfor verst i dag?
– Nei, bart føre og oppholdsvær, men det er visst regn og kulde i luften, noe som kan slå stygt ut senere i dag. Om deltageren vår vil huske dette, er ennå uklart.
– Men Gayatri, mens vi har sittet her og småpratet, er altså klokken blitt 09.43, og det er vel liten tvil om at deltakeren burde vært klar for avgang omtrent nå.
– La oss håpe vi ikke får se en gjentagelse av gårsdagen også i dag! Det ville vært en skam for Norge som idrettsnasjon.
– Heldigvis har deltageren blitt preget av ramadan-høytiden som pågår, og har kuttet frokost så ofte i det siste at dette forhåpentlig ikke vil by på større problemer. Ser vi andre hindringer i veien hennes, Gayatri?
– Vel, ærlig talt, Cleanth, så vet vi at hun ikke har pakket skolevesken sin kvelden i forveien, slik hun pleier å gjøre. Dette er definitivt et viktig moment.
– Men la oss være realistiske, hun pleier å være ganske kjapp med slike ting.
– Ja. Oj! Utviklinger! Klokken er 09.46, og vi hører definitivt bevegelseslyder fra soverommet!
– Og DER kom deltageren sprintende gjennom stuen, klar for et knalløp! Rett inn på badet…
– … og ut igjen, hun gjorde ikke stort annet enn å ta på deodorant! En strålende start for Storrusten, det ser ut som det kan bli ny rekord!
– I alle dager, mens vi snakket har hun allerede kledd på seg. Er det de samme klærne som i går, går det ann å si det ut fra de glimtene vi får her fra sidelinjen?
– Jaaa… Nei vent, nytt skjørt. Vi har et nytt skjørt, folkens! Midt i denne travelheten har hun husket å skifte klær! Dette er intet mindre enn mirakuløst!
– Men, hva er det som skjer nå i gangen? Hun husker å ta med seg papiret til gjenvinning. Nei du og du, dette var voksne takter fra den ellers ferske deltakeren!
– Og der gikk det i låsen! 09.49, og deltakeren vår er på vei ned trappen! Vi får bare krysse fingrene for at seminaret hennes begynner litt senere enn antatt.
– Disse morgenene begynner å bli ganske spennende, eller hva mener du, Gayatri?
– Definitivt, Cleanth. Definitivt.

– Du Cleanth? Husket hun egentlig kompendiene til alle de tre fagene?
– Vel, Gayatri, det lille raseriutbruddet hun vil oppleve grunnet dette, kommer det til å gå fort i glemmeboken når hun gjennomlever striregnet og kulden som er spådd over Oslo i dag.
– Hun husket ikke paraplyen eller yttertøy, nei?
– Uheldig, det der.