i shall call him squishy
I dag har det regnet, jeg har lest verdens kjipeste litteraturteori for å bli smart og vi hadde ikke egg. Med andre ord, helgens festligheter skjedde lørdag kveld, da Jannicke ble den heldige eier av Blodføre og en ting som lyser og snurrer rundt i forskjellige mønstre. I disse tider er det selvfølgelig skammelig å si at de mest ekstatiske hylene kom som følge av sistnevnte gjenstand, men det er nå likefullt sannheten. Ære være det genetiske feiltrinnet som gjør oss heftig tiltrukket av lysende objekter. Hadde jeg hatt en selv, ville jeg ikke gjort annet enn å svømme rundt den og utbryte ting som «I’m feeling… happy. Which is a big deal for me.»
I tillegg kom selvfølgelig lyssverdet frem iløpet av kvelden, til nerdeflokkens generelle glede, Espen ble iført kvinneklær og Thomas kvinnesko, vi spiste nabokake og koste oss langt ut i de sene nattetimer, mens populærkulturelle referanser vrimlet som regndråper i duskevær. Joa, avogtil er det ikke så verst å være oss.
