polyfoni
I en femogsyttiårsdag er det viktig å tidlig definere et barnebord, slik at man slipper å bli sittende med folk født før krigen, og dermed går glipp av kusinesamtaler som disse:
Kristin (21, men høres ut som gammel tante): Altså, jeg kan huske da man fikk mobiltelefon.
Mari (10): Hæh!
Kristin: Og da vi fikk internett! Det var stort!
Viktoria (19): Åja, det var stort!
Fanny (7): Hvorfor heter det egentlig internett?
Kristin/Viktoria: Eh, jo….
Fanny: Det burde hett noe annet! Fannynett for eksempel!
Kristin: Så jeg satt på jobb iforigårs og laget meg ny underskrift. Den er mye kulere enn den gamle.
Viktoria: Jeg leste et sted at hvis man har en underskrift som er veldig ulik fra hvordan man ellers ville skrevet navnet sitt, så er man veldig kreativ.
Fanny: Jeg skriver navnet mitt veldig spesielt. I F-en er de to strekene MYE nærmere enn de er i vanlige F-er.
Kristin: Ja, det høres jo egentlig ganske logisk ut, Viktoria.
Fanny: Og y-en er STOOOR…
Viktoria: Jeg tror det samtidig også betydde at man var ganske selvopptatt.
Fanny: Og så pleier jeg å fargelegge inni alle bokstavene!
Tante Marit (trettiti): Fanny, nå er det visst kake på kjøkkenet, kanskje du vil begynne siden du er minst?
Viktoria og Kristin: KAKE?!?
