bohemen leve
Joa, jeg synes det i grunnen er ganske ålreit å støte borti tidligere klassekamerater fra barneskolen den kvelden jeg er pent pyntet, i kontakt med mitt kulturelle selv og armiarm med en høy og kjekk ung herremann i dress. Jeg trodde slike ting bare skjedde på de pinligste steder og med de underligste hårsveiser, men det viser seg at det også kan skje på landets største musikk- og scenekunstinstitusjon, eller i Operaen som vi sier til vanlig.
Vi var nemlig på opera igår og senket gjennomsnittsalderen. Espen mente vi var en gjeng åndssnobber, og selv var jeg litt nervøs for at vi egentlig gjorde dette fordi det høres stilig ut. Men dette er slike tanker du har før du har gåsehud over hele kroppen (jeg sverger, det var nesten så jeg kjente det på tungen) og holder pusten fordi musikken som fyller hele salen er så ubegripelig vakker. Så får man heller prøve å ignorere at det å synge absolutt alle replikkene høres litt åndssvakt ut, og heller kose seg med et fullt kor og orkester gjør alt de kan for å spikre tonene inn i hjernebarken din.
Ja, jeg er fornøyd. Jeg er også fornøyd med at vi valgte å gjøre en anledning ut av det, for det er jo som kjent altfor sjelden man får stase seg virkelig opp. Tia i høye hæler og jeg i for små sko, og begge to med noen vitser av noen veskestørrelser – da er vel alt som det skal være.
For å få det i mål også på guttesiden måtte vi bedrive litt seriøs skoshopping tidligere på dagen, men jeg tror både Ole og Sigurd var særs fornøyd med at jeg hadde planlagt turen slik at de fant sko i den første butikken vi var innom (Follestad altså, hvis noen andre planlegger penskoshopping i fremtiden). Da vi etter et mislykket Dressmannforsøk også endte opp med en skjorte på Ole som fikk meg til å høres ut som en champagnekork, var vi alle sammen enige om at det hadde vært en fin tur, og så gikk vi for å spise dollypizza og mcdonaldsis.
Og etterpå kjøpte vi grandiosa i dress og finkjole.
