lukt til himmels
Da jeg idag tidlig skrubbet hele meg selv inn med sjampo og balsam* for første gang siden fredag morgen** skrubbet jeg samtidig av meg luktene fra en nær sagt perfekt helg. I huden lå lukten av sol og gress fra mange timer i Frognerparken, da jeg ervervet meg denne lekre rødfargen og en anelse kunnskap fra pensumbøkene.
Den hadde blandet seg med lukten av saltvann og sand i porene fra da vi dro på impulstur til stranden og bladde i Magasinet og måtte spise isen før den smeltet eller vi selv blåste bort. Håndleddene mine luktet hemp og metall fra armbåndene jeg har hatt dinglende på døgnet rundt, og fra fingrene kjente jeg den tvilsomme lukten man får når man rydder opp halvtomme ølflasker etter fest og spiser potetgullrester til søndagsfrokost.
I tillegg kjente jeg også den frydefulle duften av skrekk og tviholding på metall- og plastinnretninger fra da jeg hadde klamret meg til Tusenfryds SpeedMonster i den optimistiske tro at det definitivt ville få meg trygt ned på jorden igjen. (Prosjekt vellykket, jeg ble bare skadet av FinKarusellen.) Det luktet også svinedyr SkyCoaster Meny med slapp påmmfri og ikke minst en sjokoladecookie som fristet meg så veldig der den lå på kjøkkenbenken idag tidlig.
Jeg tror livskvaliteten min ville vært alvorlig bedret om jeg fikk lov til å lukte sånn hele tiden.
—
* Ja, jeg er såpass gutt at jeg ikke ser poenget med shower gel eller dyr ekstrasåpe når man blir like ren med bare to produkter i dusjen.
** Men jeg hadde vasket meg siden det, altså. Bare ikke full dusj eller hårvask, noe som forklarer bustehodet dere har levd med de siste dagene.
