jentekos i dusjen (tabloid er topp!)

Under mottoet «den som gir seg er en dust» brukte jeg opp nesten en hel Aftenposten, lungekapasitet og viljestyrke da jeg tente en umulig engangsgrill. Det forhindret selvfølgelig ikke at kotelettene sved seg grundig fast, og tilslutt bestod den avsluttende kollektivmiddagen av det vi ellers måtte ha av kjøtt i fryseren (kjøttboller og pølser), som ble hakket opp og stekt.

Kulinariske ferdigheter eller ei – det var likevel punktum for en æra i norsk historie. Overlappende reising gjør at dette var siste kvelden som KLM før vi kastes ut i noe nytt. Men før den tid hadde vi en trilogi å fullføre.
I Et nytt håp hadde vi sjarmen og nybegynnerfeilene, og plasserte det hele i sofaen i stuen.
I Husfruer slet vi med tekniske feil, og med sofastolen plassert på kjøkkenet haltet vi oss gjennom en oppfølger, som helt klart bare pekte frem mot en avslutning.

Og med Atter en dukke er vi endelig i mål. Denne gangen ble det naturlig nok sofapuffen på badet, noe som skapte en litt underlig filmsetting. Det hjalp jo selvfølgelig også at dusjen kom på etterhvert.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=MJRcxeXyk-I]