midt på natten
– Av og til, mumlet jeg mens jeg innbitt forsøkte å få den gule brikken på plass, – så får jeg et slikt anfall av klarhet hvor jeg innser at livet mitt egentlig er blitt ganske likt slik jeg drømte om det.
– Det er ikke mitt, svarte Madeleine etter at hun hadde ropt «fillern!» fordi den grønne brikken ikke hadde snudd seg.
Klokken var halv to en fredagsnatt, og vi satt ved siden av hverandre i sofaen med hver vår laptop og spilte Tetris.
Diskusjonen som fulgte, avslørte at Madeleines knuste forhåpninger kom av å ha sett Ally McBeals velinnredede leilighet i for tidlig alder, da man trodde at man kunne kjøpe akkurat de møblene man ville når man bare ble 20. Siden vi begge satt i en rød-, blå-, gul-, brun- og grønnmønstret sofa var det vel bare å resignere på dette punktet.
Jeg derimot, har alle mine voksenreferanser fra Friends, og med så gode venner som jeg har, følte jeg meg ikke så langt unna drømmen.
Plutselig brøt vi begge to ut i sang.
I’ve tried to hide it so that no one knows
But I guess it shows
– Dette er litt pinlig, tenkte jeg. Skal man sitte midt på natten og synge boybandsanger?
When you look into my eyes
What you did and where you are comin’ from
I don’t care, as long as you love me, baby.
– Pytt, tenkte Madeleine. Ja.
