den første melonen!
Jeg var så knaskesyk i går kveld at jeg var nær ved å begynne å gnage på tyskoppgaven jeg skal levere inn imorgen. Heldigvis var klokken bare 21.45, og med Rema1000 som nærmeste nabo, anser jeg butikken nærmest som personlig spiskammers. Problemet med knaskesyken var at jeg akkurat hadde sett Puls, hvor fire mennesker ved hjelp av hardt arbeid hadde gått ned i vekt, og jeg var litt inspirert til å gjøre det samme. Dessverre var jeg ikke mer inspirert enn at magen min hylte om noe innhold, og da ikke knekkebrød, epler eller noe annet semifornuftig. Jeg ville ha sjokolade.
Forrige gang jeg blogget om remashopping, førte det jammen meg til sonitus-nominering. Dette var kun et diskret hint.
Men fornuften seiret over søthungeren til slutt, og da jeg kom kravlende opp igjen fra spiskammerset bar jeg en trekilos vannmelon under armen, som jeg fornøyd sløyde og parterte i småbiter Lisa og jeg kunne tylle i oss mens vi siklet på Jack Sparrow.
Litt kjapt vannmeloninfo:
– Vannmelon er ganske dyrt i mai. Nå som jeg styrer egne husholdningspenger, begynner jeg å forstå konseptet «sesongfrukt».
– To ganske sultne jenter klarer ikke fortære mer enn en halv vannmelon tilsammen på én kveld.
– Jeg er fortsatt litt gretten for at ingen lurte på hva jeg gjorde i leiligheten, slik at jeg kunne svart «I carried a watermelon.»
– Så mye frukt og grønt veier opp for kokesjokoladen jeg også så meg nødt til å kjøpe.
