Jeg skulle blogge så bra om storslagen tensingkonsert, om entusiastisk Grand Prix-aften, om altfor lite søvn, massevis av venner og flotte folk, om bæring av sceneelementer, om chili con carne i kilovis, hvordan jeg utløste tyverialarm i Grorud kirke, om boybanddansing, enorme poengskjemaer og adrenalin- og koffeinkick som holdt meg flytende.
Jeg hadde satt av kvelden til dette. Det skulle bli tidenes mest entusiastiske blogginnlegg (jepp, den var myntet på deg, Petter).
Så satte vi på Notting Hill.
