narsissistisk?
– Det som er så fint med å spille i band, sa jeg mens jeg trøkket kanelbollen (for kanelbolle, ja tenk, jeg kaller det ikke skillingsbolle) lengre inn i ganen, er at jeg får synge alle sangene. Hele tiden.
– Vi vet, svarte Anna Katharina, forrige øvelse stod vi alle sammen utenfor bandrommet og hørte på dere.
– Åh. Da så, mumlet jeg ned i bordet. Jeg vet jeg ikke høres bra ut når jeg forsøker å overdøve trommer, bass, to gitarer og piano.
– Men altså, fortsatte jeg like ufortrødent etter en kort pause, det som er så bra, er at nå har jeg intet behov for å synge solo. Overhodet. Jeg får synge alt jeg trenger på øvelsene.
– Hører dere det? sa Anna Katharina, og snudde seg til mine to kamerater ved siden av, som hadde hatt en annen samtale gående.
– Kristin har ikke noe eksponeringsbehov lenger!
Herved ønsker jeg å informere om at jeg ikke tar noe ansvar for Magnus‘ sterkt ironiske «jaha». Eller at Joachim fikk vann i nesen fordi han uheldigvis nettopp hadde tatt en slurk vann.
Og som ekstrainformasjon: Denne helgen har du planene lagt.
Lørdag klokken 21, Grand Prix-aften hos oss, med poengskjemaer, god mat og høy stemning. Alle som ønsker, er selvfølgelig invitert i disse eksamenstider.
Søndag klokken 19, Tensing-konsert i Grorud Kirke. Våg deg over på østkanten, det er hyggelige mennesker der også! Gratis inngang, billige lodd og jeg skal bake kake.
