siden jeg nå egentlig skriver oppgave
I dag våknet jeg opp snute mot snute med Børge. For de av dere som nå mistenker snusk og ukristelige aktiviteter, så kan jeg fortelle at Børge er ingen andre enn Georg, så dere kan ta det helt med ro.
De av dere som fortsatt stiller dere litt skeptiske, er sannsynligvis den brøkdelen av mine bekjente som ikke var i bursdagsfest, og derfor ikke fikk stifte nærmere bekjentskap med Bjørnars bursdagsgave til meg: et kjempedigert kosepinnsvin.
Deretter fikk jeg kreket meg opp, listet meg over tidligere nevnte trønder, som i anledning bursdagen min bor her i tre dager. Jeg finner det litt urovekkende at da jeg dro på forelesning i dag, var han her, mens han nå er søkk vekk. Det er særlig spennende fordi alle tingene hans, inkludert sko og mobiltelefon er her, men det er som sagt trønderløst. (Dog, etter å ha sett Rosenborg-Brann i går, føler jeg egentlig at jeg har fylt opp trønderkvoten min. Mona og jeg brukte stort sett tiden på å si «Det er fint at Rosenborg spiller så offensivt, for da får vi se masse til han sinnsykt kjekke Brann-keeperen!»)
Da jeg satt ensom og forlatt på forelesning i dag mens solen skinte ute, reagerte jeg plutselig på at et av tallene i sudokuen min kravlet sin vei. Vi snakker monstersudoku med 16 ganger 16 ruter som jeg jobber intenst med, og det viste seg at et av de små ett-tallene jeg hadde notert som potensielle tall, egentlig var en liten åme-sak. Jeg skal ikke en gang utdype hvor sjokkerende det er å se det man trodde var sin egen håndskrift krype avgårde.
Mandag formiddag oppsummert: Hvor er egentlig Bjørnar? Jeg tror ikke helt jeg har tatt inn over meg absurditeten i at jeg har mistet en gjest.
