rapport fra slagmarken
Det var ikke jeg som begynte allsangen!
Jeg var kanskje ikke veldig vanskelig å overtale, og det var riktignok meg som fant frem gitaren, men det var ikke meg som begynte. Og det var heller ikke meg som sang mest på Løvenes Konge-sangene, Anthem, I Know Him So Well, Ola Tveiten, Do You Hear the People Sing, eller Mannen gikk seg i vedaskog… Åh, det var kvalitet over syngingen i går. Det syntes derimot ikke Jannicke, som siktet på sangerne med strikkpistol og luftkanon.
Det kan derimot ha vært meg som helte drikke utover hele stuegulvet først. Jeg var heldigvis ikke alene, og jeg gjentok suksessen flere ganger, så i dag er jeg glad vi ikke har vegg-til-vegg-teppe. Helst ønsker jeg meg en kjempefeststøvsuger. Så kunne jeg bare ryddet unna alt verdifullt og la resten forsvinne opp i et kjempevakuum. Det ville vært en grei måte å kvitte seg med overnattingsgjestene på også.
Mojitosene jeg laget smakte overhodet ikke mojitos, bollene jeg laget smakte derimot gode boller.
Jeg fikk så mange fine gaver at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Siden jeg ikke har noe annet å gjøre på morgenkvisten enn å gjøre dere misunnelige, skal jeg forsøke å gi en oppramsing sånn på sparket:
Fra Mona og Gunhild har jeg fått Settlers reiseutgave og en Færøvik-bok. Fra tante Anne fikk jeg kronprinsesse Sonja-portrett, jeg har fått dødehavskremer, body lotion og dusjsåpe, Anne + Jørgen = sant, en Marquez-bok, to morsomme bøker fra Ole Eivind, fem vinflasker, en kopp med en mann hvis underbukse forsvinner når man heller oppi varm væske (takk, Jannicke), en fantastisk bildedings fra Ida… Jeg har sikkert glemt noe.
Men det som fikk meg til å hvine høyest, er så fint at jeg må poste et bilde for å beskrive hvor urettferdig heldig jeg er:
