grunner til at også jeg ville vært et fantastisk viv
Litt inspirert av Sonja, litt fordi det er fredag, og litt fordi jeg lader opp til tidenes Pride and Prejudice-maraton i kveld:
Altså: Gode grunner til at jeg ville vært et fantastisk viv:
- Her om dagen måket jeg hele gårdsplassen hjemme av fri vilje, med egen muskelstyrke og i fotsidt skjørt. Dessuten kommer jeg ikke til å si nei når du foreslår å kjøpe snøfreser.
- Jeg er som sagt en røver på enkelt rørleggerarbeid. Det vil si at jeg åpner mine egne dusjsluk, og skifter selv dolokk når jeg påpeker at det gamle er «bare såååå 1995!»
- Når du spør hvem som skal ta oppvasken, kommer jeg til å svare «hushjelpen.»
- Jeg kan skru sammen IKEA-møbler uten å drikke rødvin og høre på Carola (selv om jeg nok kommer til å høre på Carola fra tid til annen)
- Jeg alfabetiserer DVD-samlingen din.
- Jeg har eget verktøysett.
- Jeg bryr meg ikke om du glemmer å ta ut søppelet (sånn egentlig fordi jeg selv glemmer det, men pytt.)
- Familien min har verdens morsomste familieselskaper.
- Er du gift med en litteraturviter, kommer du aldri til å bekymre deg for at kona tjener mer enn deg.
- Jeg kan spikke. (Det er et talent det settes altfor liten pris på i dagens samfunn!)
- Jeg er høy nok til å skifte lyspærer.
- Jeg snorker ikke, snakker bare i søvne fra tid til annen, men da mest om verdien av π.
- Jeg kommer ikke til å kalle sønnen vår Kleng.
- Og denne er visstnok viktig: Jeg bruker skremmende kort tid på badet. En vanlig morgen tar tre og et halvt minutt, skal jeg dusje også kan jeg bruke opptil ett kvarter, men da har jeg også kledd på meg.
- Så lenge jeg får en konebil (helst en Toyota Yaris), kan du få kjøpe deg hvilken bil du ønsker deg.
- Jeg har allerede planlagt bryllupet vårt. Alt du trenger å gjøre, er å skrive under på invitasjonene.
Nesten litt underlig at jeg ikke er forlovet.
