undrenes tid er ikke forbi (2)
Førsteposten var her, andrepost ut i serien «Undrenes Tid Er Ikke Forbi» (UTEIF):
Kristin begynner å trene!
Hva: Svømmehallen på Domus Athletica, med nytt og fint innkjøpt OSI-medlemsskap og gode intensjoner. Når de trekker 650 kroner fra kontoen min må jeg i alle fall late som jeg trener jevnlig.
Hvem: Kristin «vik fra meg trening» Storrusten, med optimistiske og like intensjonsfulle Anka og Tia ved sin side.
Når: Hver torsdag og fredag frem til sommeren, med mindre himmelen faller ned eller vi utvikler vannallergi.
Hvordan: Med lange nok varmebad og badstuer og dusjinger i etterkant, og koselige drøsepauser ved milepælene underveis og løfte om at vi må ha melding fra foresatte for å kunne skulke, tror jeg dette skal gå.
Hvorfor: Så jeg kan spise mer kaker.
Mission impossible?: Kanskje litt optimistisk å uttale at dette går som strykende allerede etter første gangen, men jeg velger å se lyst på livet, og tror at jeg kan bli med i neste års OL med dette tempoet.
Neste gang i UTEIF: Kristin får seg kjæreste! (som jeg også tidligere har sagt, men en eller annen gang må det jo skje, og da er det godt jeg er forberedt.)
