et bedre liv
I dag våknet jeg i syvtiden og kjente litt på den gode følelsen at jeg hatet verden. Noen har dratt på ferie og glemt å la sentralfyringen stå på i Oslo by, så det er pokkers iskaldt ute og jeg hufser over tanken å skulle forlate den fine sengevarmen for å slepe meg opp til Blindern. Til fots. Jeg skranglet ut på badet og tenkte at en aldri så liten global oppvarming ville gjort seg i dag.
Men o salighet, ditt navn er ullundertøy. Mamma, jeg beklager at jeg har vært så skeptisk tidligere, dette er virkelig Guds gave til menneskeheten. Utstyrt med dette, samt hals (ja, det barnehageplagget du vet), votter, varm kåpe og Ella Fitzgerald på iPoden kom jeg faktisk levende frem. Og med den optimistiske tanken at om to knappe timer er tyskforelesningstorturen slutt, kom jeg meg faktisk levende ut på den andre siden. Deretter brakte det løs med kollokvie med to sjarmerende bergenserinner, og vi snakket oss varme mens vi lovpriste Kindersjokolade og baksnakket litt.
Og hvis du lurer på hvorfor et ellers så oppegående menneske som jeg (?) (Lengre digresjon: Dette spørsmålstegnet la jeg igjen av gammel vane, fra den tiden jeg hadde to lesere og disse stort sett brukte tiden på å kaste dritt om meg. Det var også på den tiden Williams bloggposter stort sett kulminerte slik som dette (faktisk eksempel): «Kristin har omsider kastet krykkene, så nå har vi ingenting å mobbe henne for lenger. Men slapp av Zeiner jobber med saken, og snart vil nok alle følge hans (gode) eksempel. Et godt mobbeoffer slipper ikke så lett unna.» Med andre ord brukte leserne mine endel energi på å være negativ i min vei, og for å gjøre det lettere for oss alle tre begynte jeg å kaste dritt på meg selv, likegreit.) (Puh.) velger nordisk litteratur, er svaret åpenbart.
Venta, ingen skjønte den setningen. En gang til:
Og hvis du lurer på hvorfor et ellers så oppegående menneske som jeg velger nordisk litteratur, er svaret åpenbart. Hvilke andre steder får du lese fantastiske passasjer som dette?
Jeg er dog kun som bare Støff,
Og beffrer offte som et Løff.
Med sitater som dette i hjernebarken og ullundertøy på kroppen, kan man ikke ha en dårlig dag.