undrenes tid er ikke forbi
Først ut i den nye serien «Undrenes Tid Er Ikke Forbi» (UTEIF):
Kristin lager middag fra bunnen!
Hva: Komper med poteter og kålrotstappe
Hvem: Kristin «uten halvfabrikata ville jeg sultet ihjel» Storrusten
Når: Det tok meg 70 lange minutter foran grytene, og 10 patetiske minutter å spise det.
Hvordan: Koke kålrot sjokkerende lenge før den ble myk nok til å kunne moses, lage hvit saus (med smør, mel og melk – jeg er et kulinarisk geni), forme søte små raspeballer og la dem kose altfor lenge i kraft, koke poteter (det var den enkle delen av jobben).
Siden jeg aldri har laget hvit saus før ante jeg ikke hvordan man skulle beregne, så jeg slang oppi omtrent 150 gram smør og en god del mel, noe som gjorde at jeg måtte tynne ut med relativt mye melk før det så ut som saus og ikke grøt. Jeg tror jeg kunne ernært halve Røde Kors-leiren i Sudan på den mengden hvit saus jeg har til overs.
Hvorfor: I håp om å bli en praktfull husmor som kan ha en sjanse på å oppdra barna mine halvveis anstendig.
Mission impossible?: Maten var spiselig, men med utsagn som «etterpå kaster jeg meg ut av vinduet» og 70 minutter jeg kunne brukt langt mer fornuftig ser jeg ikke for meg at dette er noe jeg vil gjøre sånn på fast basis.
Neste gang i UTEIF: Kristin får seg kjæreste! (som sagt. Undrenes tid er ikke forbi, så denne nyopprettede spalten gir meg håp. Likevel sier noe meg at det kan bli lenge til neste post.)
