how to be good
Siden jeg faktisk er i rute med nyttårsforsett #4 (ikke si nei til noen sosiale avtaler), har jeg det relativt travelt for tiden. Ikke hysterisk travelt, bare nok til at jeg i går hadde tyve minutter hjemme totalt og at jeg må notere i kalenderen at jeg skal sette på klesvask. Likevel satt jeg og knaketenkte foran skjermen fordi jeg ville presse ut et blogginnlegg, for å glede fansen.
Men hva har jeg opplevd som er verdt å skrive om, da? tenkte jeg. Ingen blir vel overrasket om jeg forteller at jeg sølte flytende sjokolade utover hele meg og sofaputer i går, at jeg tapte så det sang i fussball eller at jeg nesten holdt på å besvime av pur kjedsomhet under æsjphil-seminaret. Det at jeg lo rått av skadefro da medbanditten min skled på isen sjokkerer dessverre ingen, ei heller at jeg i dag slumret vekkerklokken til jeg tenkte «oj, nå skulle jeg visst vært ute av leiligheten.»
I det hele tatt, jeg begynner å bli et kjedelig menneske.

Grunnen til at jeg er singel er utvilsomt at jeg ubevisst sammenligner alle y-kromosomer med Torbjørn Hanning, og jeg kaller ikke folk «ditt asens beist» helt uten grunn. Faktisk vil jeg gå så langt som å hevde at jeg ville vært et annet menneske uten disse bøkene.
Det er 12 bøker i serien. Med studier, venner og dette tidligere nevnte travle programmet klarer jeg omtrent én bok i døgnet, men det innebærer å ikke kunne slukke nattbordlampen før jeg er sikker at alt forløper slik det alltid har gjort. Og man trenger vel ikke være kvantefysiker for å forstå at det at hun gifter seg i siste bok ikke legger noen demper på min leseglede…